Infertilitet kan være knyttet til pesticider og forurensing
skrevet av Gaute Mehl
I en nyere såkalt kohortstudie antydes det at det kan være en link mellom økt konsum av frukt og grønnsaker som inneholder større mengder pesticider og nedsatt fruktbarhet . Denne studien ble offentliggjort oktober 2017 i JAMA Internal Medicine.
325 kvinner som benyttet IVF behandling var med i studien. Forskningsprogrammet kvinnene var med i, ble kalt Environment and Reproductive Health (EARTH) . Studien var designet med tanke på å måle reproduktiv suksess. Sagt på en annen måte var programmet laget med tanke på å avsløre hvordan miljøfaktorer kan påvirke reproduktive egenskaper.
Deltakerne i studien ble før oppstart bedt om å fylle ut skjema med spørsmål om kosthold i tillegg til andre faktorer som man mente kan påvirke IVF forsøk. Studien strakk seg over en periode fra 2007- 2016.
Funnene ble sammenlignet med en database som USA `s helsemyndigheter bruker for lignende formål.
Kvinnene som var med i studien gjennomgikk til sammen 540 IVF behandlinger. Gjennomsnittsalderen på kvinnene var 35,1 år.
Resultater av studien
Undersøkelsen viste at kvinner som spiste frukt og grønt med høyest konsentrasjon av giftstoffer i gjennomsnitt hadde 18 % mindre sjanser for å bli gravide enn gruppen som spiste frukt med lavt innhold av pesticider.
Forskerne er imidlertid forsiktige med å være skråsikre på at det er noen sammenheng mellom overeksponering av pesticider og reproduktiv helse. De antyder likevel at overeksponering av pesticider kan være knyttet til at noen har mindre sjanser til å lykkes med IVF.
Dette er en studie gjort i USA og det er derfor kanskje ikke lett å overføre data direkte til hjemlige forhold da vi har andre krav til eksponering av tungmetaller og pesticider her i landet. Forsøker du imidlertid å bli gravid, kan det likevel grunn til å merke seg funnene og ta dine forhåndsregler og være oppmerksom på valg av frukt og grønt.
Et tips fra AJK klinikken! Husk å vask frukt og grønnsaker før mat inntak og tilberedning av maten!
Referanse
- https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2659557